Bannere i urkirken
De første kristne overtok sannsynlig Banner-tradisjonen fra jødene. I Det Nye Testamentet finner vi igjen uttrykket «dans med bannere» i Luk 1,46; Apg 19,17 og i Fil 1,20 («megalyno» opphøye/prise, grunnbetydning «Å reise et Banner»). Fra Qumran-funnene (fra Jesu tid og tidligere) hører vi om Banneret «Gleden i Herren». De første kristne kjente Frihetsbanneret er Agnus Dei – Det seirende Guds Lam, inspirert av Ã…p 17,14. Det kunne symbolisere gleden ved Jesu seier her og nÃ¥, men ogsÃ¥ den endelige seieren hjemme hos Gud, i kontrast til forfølgelsene.
Bruken av Bannere i Israel
I krig: Markering av hvem som stod under Bannere. Banner-bæreren stod først i hæren (2 Mos 17, 15-16; 4 Mos 10,14; Høys 6,4).
I fred: I leir; markering av stamme og familie (4 Mos 2,2; 9,20).
I lovsang og dans: Banner løftes opp (Sal 20,6; Luk 1,46).
Banner er et signal!
Banner er et kraftig tegn, et signal fra en myndighet som symbolsk beskriver styrken og autoriteten det folket har, som hører inn under Banneret. Folket under Banner blir identifisert med det Banneret representerer. Å være under et Banner er ærefult og aktet høyt. Det skaper stolthet og identitet. Det å være under Banner er også forpliktende (Høys 2,4; 6,4+10).
Herrens Banner er en proklamasjon: – om Jesus seier pÃ¥ korset. Banner signaliserer Guds frelse og seier over synd, død og djevel. Kobberslangen i ørkenen, som Moses reiste opp som et Banner, profeterer om den korsfestede Jesus Kristus (4 Mos 21,8f, Joh 3,14f).
Når Banner løftes, samler Gud sitt folk. (Jes 11,12; 13,2-3; 49,22). Banner varsler at Herren griper inn (Jer 50,2-3; 51,12-13). Banner skremmer Guds fiender på flukt. (Jes 31,9)
Farger og symboler på Bannere symboliserer blant annet ulike aspekter ved Jesu død og oppstandelse.
Oldtidens kulturfolk brukte Banner som «felttegn» for sine hærer. Moses hadde selv kjennskap til Banner fra sin oppvekst som Prins av Egypt. Da Israelittene ble angrepet for første gang av ørkenfolket Amalekittene, reiste Moses et alter for Herren, som han kalte «Herren er mitt Banner». (2 Mos 17,15f). Moses stav vitnet om at underet er fra Herren (2 Mos 3,19-20; 7,17: 17,5-6+9).
Ordet NÄ“s (hebraisk) i 2 Mos 17,15, betyr banner, flagg, signal.
Ordet har sin rot fra verbet: å vise frem og forekommer 19 ganger i GT. Ellers brukes degel (hebraisk) (14 ganger). Ordet har sin rot fra verbet: å bli sett, observert. Ordet betyr fane, banner. Se 4 Mos 1,52; Høys 2,4.
Da israelittene, Guds eget folk, begynte ørkenvandringen, var det Moses som introduserte Bannere for israelittene. Hele folket ble utrustet med Banner. Hver familie fikk sitt Banner. Gud befalte dem å slå leir og bryte opp under hver sitt Banner (4 Mos 2,2; 2,34).
Israels Bannere skulle signalisere hvem de stod under, hvem som var deres Gud. Banner markerte at Herren Gud var med dem. Da folket brøt opp, reiste Gud seg og fiendene måtte flykte (4 Mos 10,35). Hvor mange forskjellige typer Bannere Israelsfolket hadde, vites ikke.
Fra gammel Israelsk tradisjon hører vi om fire hovedbanner: – Løve-ansikt (Juda-stammen), – Menneske-ansikt (Ruben), – Okse-ansikt (Efraim), samt Ørne-ansikt (Dan). Se 1 Mos 49,9, Esek 1,5-10; Ã…p 4,7; 5,5.
Banneret «Løven av Juda» var det fremste Banneret. Under vandringen i ørkenen gikk Juda-ætten mest sannsynlig fremst med «Løvebanneret», i alt 74.600 menn med familier. Disse var de første som brøt opp fra leieren. Se 4 Mos.10.14.
Bildet er hentet fra Worship banners
Bannere markerer Guds Ã¥ndelige nærvær – Hans utstrakte hÃ¥nd over oss.
Bannere hjelper Guds folk med å tilbe, å lovprise, å ære Herren og frimodig tjene Ham (Sal 20,6, Jes 62,10ff).
«Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus» (1 Kor 15,57).
«Så vi kan juble over Din frelse og løfte Banneret i vår Guds navn» (Sal 20,6).