Det har skjedd et Guds mirakel!!l
Overlegen på nevrologisk avdeling Kalnes sykehus, Østfold skrev dette til journal. Han gjorde grundige undersøkelser 29. september 2025, ca. 10 måneder etter hendelsen.
8. november 2024 var en vanlig dag hjemme i Molvikveien på Hølen. Jeg stod opp på morgenen som vanlig og stelte meg. Da jeg gikk ut av badet, kjente jeg plutselig Guds kraft fylte begge beina, som om noen helte vann opp i et beger.
I yr glede løp jeg opp trappen til 2. etasje, og ned igjen! Dagen før krabbet jeg opp trappen «på alle fire». Det siste halve året hadde jeg mistet mer og mer krefter i begge bein, utviklet svelgparese, og jeg hadde også et tydelig problem med å hoste/nedsatt hostefleks. Legene lette etter det å finne en diagnose, så de skrev: «uspesifisert paraplegi» (lammelse i bein).
Denne morgenen, 8. november, turte jeg ikke å fortelle Elisabeth hva som hadde skjedd. Hun var på vei til et venninnetreff i Oslo. Mens jeg var alene, fikk jeg testet om kraften holdt seg i beina. Jeg gikk opp trappen på ny. Deretter prøvde jeg meg ut på en gåtur, noe jeg ikke hadde klart på et halvt år. Det ble en 2 km lang tur på «nye bein».
Da Elisabeth kom hjem, delte jeg gladmeldingen med henne: «Jeg har opplevd Guds kraft!» Jeg viste henne, at jeg nå kunne gå på tærne og på hælene.
Og så jeg løp jeg opp trappen på ny! HALLELUJA! Det ble stor glede i huset.
Drøyt en uke etter,- den 21. november 2024, var jeg igjen på nevrologiske avdeling, Kalnes Sykehus, denne gang til en rutinemessig kontroll. Legene der har nøye fulgt med på utviklingen fra 1. juli.2024. Tidligere i en periode valgte nevrologene innleggelse for fortere å finne ut årsak til mine utfordringer. Da ble det ytterligere flere inngående undersøkelser på meg.
Legene lyttet på min fortelling og undersøkte meg, på kontrollen etter hendelsen.
De skrev i journalen: «Pasientens manglende motoriske funksjon har nå gått tilnærmet i regress.»
Nytt syn 8. mai 2023
Etter de mange diagnoser, som rammet meg, sluttet jeg etterhvert å telle dem.
I juni 2022 på en rutinemessig kontroll, oppdaget de at jeg hadde grå stær.
Operasjon ble bestilt. Av ulike årsaker drøyde det, og under tiden ble synet raskt dårligere.
Operasjon ble fastsatt til februar 2023.
I januar måned hadde jeg time hos øyelegen. Han konstaterte at begge øynene hadde så dårlig synsfunksjon at jeg nå gikk under kategorien: Blind! I februar, dagen før operasjonen, ringer de fra sykehuset og gir meg beskjed om at operasjonen er innstilt!
Årsaken var – «at anestesilegen ikke hadde fått beskjed».
Ny operasjon ble bestilt, ny dato: 8. mai 2023.
Jeg ble dermed operert ca. 1 år etter at diagnosen ble gitt. Gjennom et halvt år fikk jeg prøve å leve i blindhet. Vinteren var hard, mye snø og jeg falt på glattisen. Det ble flere dager jeg ikke kom meg ut. Elisabeth var «mine øyne», min trofaste og kjære ledsager.
Operasjonsdagen 8. mai: Begge øynene ble operert. Legene meddelte at operasjonen var krevende, da sykdommen hadde fått et så langt forløp, men vellykket!
Å få synet tilbake opplevde jeg sterkt, som om en ny verden lå foran meg, som å bli født på ny! Nå kunne jeg igjen se Elisabeths ansikt, se mine nærmeste, se alt rundt meg. Nå kunne jeg igjen lese Bibelen!
Etter operasjonen talte Ånden til meg: «Legg merke til hva du nå får se!»
Omskjærelsen i februar 2018
Den første diagnosen på meg kom i august 2016. I 2018 var jeg kommet opp i til sammen 7 ulike diagnoser på meg. Jeg tenkte da at nå er det slutt, ingen nye.
Men så kom den 8. diagnosen: circumcisio (omskjærelse). I februar 2018 ble jeg omskåret, – som patriarken Abraham! Jeg tenker og tror i ettertid at det er et tegn for meg og mine, – at Herren selv går med meg og min familie! 1 Mos 17,11
Helbredelsen høsten 2016
I august 2016 ble jeg innlagt på Østfold sykehus, Kalnes med akutt blodforgiftning.
28. september 2016: MR av prostata ble tatt. De fant flere mistenkelige flekker. De suspekte funn var svarende til pT3a cancer prostata (cancer med spredning).
Fastlegen konsulterte med en urolog og de mistenkte at det var snakk om den ondartede typen. Sammen la de en plan og bestilte operasjon på Ullevål sykehus, Oslo.
For ikke å gjøre meg urolig, lot de være å fortelle det til meg.
Den 10. november 2016: Biopsi av prostata ble tatt. Med tanke på alvorlighetsgraden og fare for spredning, ble 10 prøver/ biter tatt til mikroskopering, biter fra hele prostata, og ikke bare fra flekkene.
Siden tiden kunne være knapp, ble resultatet av prøvene tolket allerede samme kveld.
Urologen ser et helt uventet resultat og kjenner han må gi meg beskjed raskt. Han ringer meg på ettermiddagen, mens han ennå sitter med resultatene foran seg.
Jeg tar telefonen, fra et ukjent nummer, da en kraftig stemme roper inn i øret mitt:
Lars, det er ingen kreft,- det er ingen kreft!!» «Tumor-flekkene er helt borte!!
Så fortalte han etterhvert at han var urologen som nå satt og så på prøveresultatet.
Helbredelsen var et faktum! Ny MR viste ingen flekker! Operasjonen ble derfor innstilt.
Samtidig med at prøvene ble tatt, fikk en av våre profetiske venner i Sverige et syn. Synet forklarte hva som skjedde.
Etter mange år med mange diagnoser, har jeg kjent meg som «en mann av smerte, kjent med sykdom». Men jeg har også kjent stor takknemlighet for at Jesus har gjort så mange under med meg og gått med meg og Elisabeth i denne krevende sykdomsperioden.
«Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.» 1 Kor 15,57-58
